Domenenavn

10 råd hvis domenet du ønsker ikke er ledig

Untitled

Du har funnet det perfekte domenenavnet, kanskje ditt firmanavn, et produktnavn eller noe som sier massevis om det du kan tilby dine kunder. Kanskje har du kommet så langt i prosessen at du nesten har bestemt deg for domenenavn før du vet om det er ledig. Ja, kanskje du til og med har trykket opp visittkort og t-skjorter og fortalt andre om det flotte navnet du skal ha.

Men når du går på nett for å søke opp og bestille domenenavnet, så oppdager du at det ikke er ledig. Noen andre har registrert det! Hva i all verden kan du gjøre da?

Det perfekte domenenavnet er opptatt, og du sitter der med skjegget i postkassa.

Les alt om hva domene er og hvordan du bruker det.

Domener er helt unike, det betyr at kun én person eller ett firma kan eie et unikt domenenavn. Må du nå gi opp det perfekte navnet du hadde tenkt deg? Eller skal du velge en annen domeneendelse, for eksempel .com i stedet for .no? Prosessen stopper kanskje helt opp for deg, og du må kanskje revurdere hele profileringen din. Så hva skal du nå gjøre for å lykkes på den måten du hadde tenkt?

Sjekk om domenet er ledig her.

Mye av trafikken til domenet ditt vil komme fra brukere som søker etter ditt firmanavn eller unike produktnavn. Derfor er det i utgangspunktet best å ha dette unike navnet som domenenavn. Men faller denne planen i grus fordi domenet er opptatt, så finnes det måter å unngå store skadevirkninger. Hva vil fungere og hva vil ikke fungere?

1. Prøv å kjøpe domenenavnet fra eieren

Mange er kanskje ikke klar over denne muligheten. Ofte kan domenenavn være registrert av noen, men ikke i bruk. Da kan du kanskje ha en god sjanse til å få kjøpt eierskapet og få overført domenet til deg.

Ikke alle har mange penger liggende klare for å kjøpe et domenenavn fra noen andre. Dessuten: Hvis domenet er i bruk, så er det jo sannsynlig at eieren fortsatt vil ha det. Imidlertid finnes det ofte domener som er registrert uten noe bestemt formål. Da kan man ofte få opp en side på domenet som sier at domenet kanskje er til salgs. Da har man som regel mulighet til å by på domenet. Får du opp en slik side er det et godt tegn! Da kan du enten by direkte eller kanskje kontakte domeneeier for å høre hvor mye vedkommende kunne tenkt seg i vederlag for domenet. Er du heldig, så slipper du å betale så mye.

Du kan bruke Network-tools.com (Whois) for å sjekke hvem som eier et domene. Skriv inn domenet i søkeboksen til venstre på siden og klikk på «Go»:

1

Hvis domeneeieren har offentliggjort informasjonen om domenet, så ser du med en gang hvem som er eieren. Her kan du se at Digital Garden AS eier domenenavnet.no:

2

Nå har du mulighet til å kontakte eieren direkte via e-post eller telefon.

Privat whois

Noen domeneeiere ønsker ikke å offentliggjøre hvem de er via whois-funksjonen. Da står det ofte «private whois», «private registration» eller «protected registration» i whois-oppføringen. Da kan

det hende du må finne alternative måter å kontakte eieren på: Se etter kontaktinformasjon eller en e-postadresse på nettsiden til domenet.

Lykkes du ikke med å kontakte eier, så finnes såkalte domenemeglere som kan prøve å ta denne jobben for deg. Dette koster imidlertid en del penger.

Hos oss kan du enkelt foreta eierskifte av domenenavn via dette skjemaet.

2. Legg til et verb i domenet

Dette er en metode som er mye brukt for å kunne bruke navnet man egentlig tenkte seg, med et verb i tillegg. Et godt eksempel på dette er getpocket.com. Dette er en tjeneste/app som egentlig heter Pocket, men domenet er «getpocket» og betyr «få Pocket».

Det kan være en fordel å gjøre det på denne måten, fremfor å bruke en mindre kjent domeneendelse som for eksempel .as.

3. Utvid merkevarenavnet

Tesla eide ikke domenet tesla.com frem til 2016. Da gjorde de et smart grep: De brukte domenet teslamotor.com i stedet. Dette fungerte i flere år, ettersom ordet «motor» var en naturlig forlengning å bruke. Gjør du et slikt «triks», så er det viktig at du bruker et ord som er relevant for merkevaren din.

Er merkevaren din programvare/app, kan det være hensiktsmessig å bruke ordet «app» som en forlengning av domenet, slik som eksempelvis invisionapp.com gjør.

4. Bruk domeneendelse som er relevant for din målgruppe

Det vi kan si er en generell grunnregel for registrering av domener, er at domeneendelsen må treffe målgruppen din. Dersom du kun opererer i Norge, er .no det klart beste alternativet. Folk i Norge har .no godt innarbeidet i daglig bruk, og denne endelsen ses på som seriøs og pålitelig. Mange norske firmaer bruker også .as som domeneendelse, noe som fungerer godt når de er et aksjeselskap.

Skal du imidlertid nå et marked utenfor Norge, eksempelvis globalt, er det hensiktsmessig å registrere .com, gjerne i tillegg til .no. Noen velger da å ha sin globale, engelskspråklige nettside på .com og en lokal, norskspråklig nettside på .no.

Det vil være riktig å anta at .no er den mest populære domeneendelsen i Norge, så i de aller fleste tilfeller bør du velge dette. Å bruke mindre kjente/brukte domeneendelser som eksempelvis .ru, .pl og .me er ingen god taktikk.

5. Legg til land i domenet

Mange store bedrifter har nettsider over hele verden, på de aller fleste toppnivådomener som .com, .de, .co.uk, .no, .se og så videre. Eksempelvis kunne Airbnb brukt airbnbusa.com som domene for den amerikanske versjonen av nettsiden dersom airbnb.com av en eller annen grunn var utilgjengelig for dem.

Om noen hadde registrert statoil.no og Statoil dermed ikke fikk brukt dette, så kunne de heller brukt statoilnorge.no som en nødløsning.

6. Triks litt med domenenavnet

Hvis du er så heldig å ha et firmanavn eller en merkevare som slutter på en domeneendelse, så kan du trikse det til på denne måten: Matt kan bruke domenet ma.tt. Enkelt å huske! Nettjenesten Delicious bruker del.icio.us. Dette er ikke like enkelt og kan skape forvirring.

Med tanke på søkemotoroptimalisering (SEO) er det ikke så lurt å bruke denne typen domenenavn, ettersom domeneendelsen (toppnivået) ikke tas hensyn til. Ved bruk av ma.tt er det dermed kun «ma» som påvirker SEO.

7. Prøv bindestrek

Til nød kan du bruke bindestrek i domenet. Dette kan imidlertid være en stor ulempe dersom du har registrert firma-navn.no mens en annen eier firmanavn.no. Glemmer brukerne å skrive bindestreken, så havner de på feil nettside. Er det en etablert merkevare med bindestrek, så er det kanskje mer hensiktsmessig å bruke dette, men det krever altså at brukerne husker det.

8. Vær kreativ!

Det finnes mange måter å utnytte domeneendelser på. Ett eksempel er about.me, som er en sosial nettjeneste. De har en god kombinasjon av både domenenavn og endelse som er lett å huske. NRK har også tatt i bruk nrk.tv, noe som gjør det enkelt å komme til NRKs nett-TV. De har tv.nrk.no som hovedadresse, men det fungerer å skrive nrk.tv også.

9. Sett opp en domenemonitorering

Det finnes tjenester på nettet som følger med på domener for deg. Dersom du er ute etter et domene som noen andre eier, så kan tjenesten gi deg beskjed hvis domenet blir ledig for registrering. DomainTools har en slik tjeneste.

10. Siste mulighet: Skap deg et helt nytt navn

Bruk alle dine kreative evner til å skape et merkevare-/domenenavn som er ledig og som kan gi deg det du er ute etter. Prosjektnavnet til Google var Backrub i starten. Backrub ble imidlertid ikke brukt på det endelige produktet, fordi ordet lett kunne forveksles med andre ting. De skapte derfor navnet Google, et navn som var enkelt å uttale og innarbeide for de fleste.

Les alt om hva domene er og hvordan du bruker det.

Domenerevolusjonen

Her om dagen kom jeg på at vi egentlig kan takke OL på Lillehammer i 1994 for at internett tok av i Norge. I forkant av OL hadde Hydro vært de første i landet som hadde registrert et .com-domene (Hydro.com), universiteter og høyskoler var allerede knyttet sammen med lukkede datalinjer, Norge var første land i verden utenfor USA som hadde tatt i bruk e-post, og firmaet Oslonett var ett av de første som tilbød internett-tilgang til norske kunder.

Nyskapende Oslonett

I 1993, samtidig som internett ble gjort kommersielt tilgjengelig i landet, satte Oslonett opp en åpen webserver som skulle levere live-resultater fra OL til det norske folk. For første gang i historien kunne man fortløpende følge idrettsresultater på internett i Norge. Tenk det! Endelig et alternativ til tekst-TV.

Forskergruppen bak Oslonett, som kom fra Universitet i Oslo, var dermed norske pionérer for hva internett kunne brukes til. Året etter OL unnfanget de søke- og katalogtjenesten Kvasir, som fikk mange år med stor popularitet i befolkningen.

arngren_small

Arngren.net slik den fremstår i dag og alltid har gjort

Etter dette har det gått slag i slag med mange legendariske bidrag til norsk internett, blant andre Frithjof Arngrens nettside arngren.net. Arngren har siden 80-tallet vært kongen av norsk postordre og duppeditthandel. Nettsiden har i dag nøyaktig samme oppsett som da den ble relansert i 2001 etter en konkurs. Jeg synes det er en av de aller morsomste, norske nettsidene som fortsatt består!

Mediehusene var raskt ute med å komme på banen etter OL på Lillehammer. I 1996 så NRKs sider slik ut (se bildet). Her så de store muligheter for å formidle nyheter til det norske folk.

resize

NRK.no i 1996

Antall domener økte drastisk

Gjennom slutten av 90-tallet og oppigjennom 2000-tallet tok antall domeneregistreringer virkelig av. Norid, som drifter .no-navnetreet, tok imot domenebestillinger fra firmaer og organisasjoner fra 1996. Domenebestillingene skjøt for alvor fart i 2001, da det ble åpnet for at hvert firma kunne registrere opptil 15 domenenavn.

I de senere år er det gjort ytterligere tilpasninger av regelverket, som gjør at også privatpersoner kan registrere .no-domener.

Les alt om hva domene er og hvordan du bruker det.

Et utstillingsvindu

I dag benyttes domener hovedsakelig som et utstillingsvindu, men på mange forskjellige måter: Noen vil selge sine produkter og tjenester via internett, noen vil blogge om personlige opplevelser, noen vil spre propaganda eller politiske standpunkter, noen trenger det for kontakt med andre, mens andre bare ønsker å vise seg frem. Hva vil du?

Det er dette jeg synes er så fantastisk og unikt med denne teknologien som ble servert til oss på sølvfat på slutten av 90-tallet. Man kan bruke det til hva man vil. Med et fritt internett har teknologien bidratt til enorme fremskritt og en revolusjon innen effektivisering, salg og kommunikasjon.

Domener kan du i dag bestille så mange du vil av, og du kan bruke det til hva du vil. I alle fall nesten

Her hos oss i Uniweb opplever vi stor glede hver dag med å kunne tilby all verdens toppnivådomener for en rimelig pris, og vi legger til rette for at du kan benytte teknologien på den måten du ønsker, enten du vil blogge, selge produkter, sende e-post eller bare sikre ditt navn som domenenavn. Ta en titt på prisene våre, da vel. 🙂

 

PS: Vil du se hvordan nettsider så ut for mange år siden? Prøv ut Internet Archive Wayback Machine og søk etter ditt favorittnettsted. Det er gøy å se tilbake!

DNSSEC – ekstra sikkerhet

47915354_ml

DNSSEC er en utvidelse av DNS-systemet som øker sikkerheten for nettbrukere. Utvidelsen kan beskytte mot angrep der falske oppslag gjøres mot DNS (Domain Name System) og begrenser risikoen for å få opp falske nettsteder fra feil kilde. Ved å gå inn på falske nettsteder – uten at man vet om det – kan man bli utsatt for svindel og bli frastjålet kredittkortinformasjon. DNSSEC er et globalt tiltak for å unngå dette.

For å få fullt utbytte av denne nye teknologien må din internettleverandør ha integrert støtte for dette. Uten at nettleverandører som både PC’er og smartmobiler kobler seg til har støtte for teknologien, vil ikke dette fungere som tiltenkt. Det er derfor viktig at alle nettleverandører (ordinært nett og mobilnett) har såkalte «rekursive tjenere» som forkaster spørringer med mangelfulle signaturer mellom rotnavnetjenere og publiserende navnetjenere som er tilknyttet et domene. Kort sagt må signaturen matche flere steder, slik at tilgangen blir validert.

Hva er navnetjener? En navnetjener inneholder all informasjon om hvilke servere et domenenavn skal peke til for å håndtere e-post, nettsider og andre tjenester.

Integrasjon hos oss

Eksempelvis har vi disse publiserende navnetjerne: ns1.uniweb.no og ns3.uniweb.no. DNSSEC er integrert på disse navnetjenerne, slik at de møter standarden. 90,3% av alle .no-domener vi har navnetjeneste for er signert med DNSSEC.

Hvis internettleverandøren du er koblet til også har støtte for dette, så vil trafikken mellom domenenavnet og brukeren valideres. Det betyr at ingen falske DNS-tjenere kan koble seg på for å hente trafikken, fordi slike falske DNS-tjenere ikke har den riktige signaturen. Samsvarer ikke signaturen blir trafikken avvist/stoppet.

Sjekk din nettleverandør

Det kan lønne seg å kontakte internettleverandøren din for å sjekke om de har påslått DNSSEC i sine systemer. Har de ikke det, så blir det vanskelig for systemet å kontrollere signaturer mot de ulike navnetjenerne.

Her kan du sjekke om din nettleverandør har dette påslått. Dersom validering på denne siden mislykkes, bør du kontakte din internettleverandør for å be dem om å slå på DNSSEC. Alternativt kan du benytte Google sine navnetjenere for din internettoppkobling. Googles navnetjenere støtter DNSSEC.

Her viser nettsiden dnssec.fail at en nettleverandør ikke støtter DNSSEC

Her viser nettsiden dnssec.fail at nettleverandøren Tafjord Marked ikke støtter teknologien.

Her viser dnssec.fail en feilmelding. Dette betyr at Telenors mobilnett er sikret med DNSSEC.

Her viser dnssec.fail en feilmelding. Dette betyr at Telenors mobilnett er sikret med DNSSEC.

God start i Norge

Det må sies at Norid og norske nett- og navnetjener-leverandører har kommet godt i gang med DNSSEC. Bruken av validering for DNS-oppslag mot .no-domener har økt fra rundt 10% i 2014 til over 70% i dag.

Imidlertid er mange av de største nettstedene fortsatt usikret. Per 23. desember 2016 var bare 12% av de 50 mest brukte .no-domenene sikret. I følge digi.no mener Norid at noe av årsaken til dette kan være at de større nettstedene drifter sin egen navnetjeneste (DNS) og kanskje ikke har integrert DNSSEC i sine systemer grunnet manglende kapasitet eller kompetanse.

Hos de fleste større registrarer, inkludert Uniweb, er imidlertid signering integrert, noe som gjør at registraren kan signere .no-domener på vegne av alle sine kunder. Dette bidrar til en sikkerhet som gjør at domeneeiere langt på vei kan garantere for at kunder til enhver tid når det korrekte nettstedet – uten å bli snappet opp av uvaliderte mellomledd.

I Norids video nedenfor kan du få en rask innføring om DNSSEC:

Skjult identitet – et eldorado for svindlere

skjult_identitet

Vi hører stadig om bedrifter som har blitt svindlet på internett, blant annet ved at uvedkommende har opprettet domenenavn i deres navn og fått betaling for produkter eller tjenester som ikke blir levert.

Nylig fanget vi opp en sak fra Sørarnøy i Nordland, der lakseslakteriet Salten N950 ble utsatt for svindel. Falske nettsider ble opprettet i bedriftens navn med bedriftens logo. Med det som så ut som troverdige nettsider og troverdig informasjon, har svindlerne mottatt ordre for kjøp av 20 tonn bukavskjær. Kjøperen ble lurt til å betale 9.200 dollar på forskudd og sendte en trailersjåfør fra Ukraina til Norge for å hente varene.

Man bør være føre var når man søker opp bedrifter på internett, uansett hvor profesjonelle nettsider eller nett-tjenester de ser ut til å ha.

Anonymt eierskap?

Hvis man er en kunde som skal kjøpe et produkt, bør man benytte seg av det som kalles «whois»-databasen for domenenavn. Der er det i de aller fleste tilfeller mulig å finne ut hvem som eier et domenenavn. ICANN, en verdensomspennende organisasjon som utarbeider retningslinjer for internett, krever at domeneeiere skal oppgi korrekt informasjon i «whois»-databasen. Slik kan man enkelt kommer i kontakt med eieren. Dette skal egentlig bidra til å hindre ulovlig praksis.

Imidlertid tilbyr mange domeneregistrarer en tjeneste der en domeneeier mot betaling kan være anonym og skjule sin identitet («whois privacy»). Dette medfører i realiteten at det legges til rette for et anonymt eierskap. Dette kan potensielt skape et eldorado for svindlere og hjelpe dem med å skjule seg.

Sjekk grundig på forhånd

Vi vil anbefale alle som bestiller noe på internett om å utføre en forhåndskontroll, som å sjekke domenet i «whois»-databasen og kontakte bedriften på forhånd. Hvis bedriftens domenenavn har anonyme oppføringer i «whois», bør varselklokkene ringe med en gang.  Man bør også forsikre seg om at man får det man betaler for. Svindlere i dag er sofistikerte og vet akkurat hva de skal gjøre for å få din oppmerksomhet og tillit. Ta en trippelsjekk når du vurderer leverandøren du skal kjøpe tjenester eller produkter fra. Man kan aldri sjekke for mye. Dropp forhåndsbetaling hvis du har det minste tvil om troverdigheten til leverandøren.

Relatert innlegg:
Svindlernes nye våpen: CEO-svindel

 

3 tips til et bedre domenenavn

3-tips-til-et-bedre-domenenavn-blogg

Domenenavnet er din bedrifts unike adresse – ditt butikkvindu på internett. Forskjellen på et godt og et dårlig domenenavn kan sammenlignes med fysiske adresser. Er det vanskelig å finne frem til lokalene dine, er det fort gjort å kjøre seg vill og i verste fall handle hos en konkurrent. Det samme gjelder på nettet. Her finner du tre gode tips å ha i bakhodet for at du skal kunne velge et bedre domenenavn.

Lett å huske

Når du sier domenet ditt til en potensiell kunde, bør det både være lett å huske og skrive riktig på første forsøk når han om to uker kommer på at han skulle kikke på nettsiden din eller sende deg en e-post.

I og med at adressen er såpass viktig som den faktisk er, er det skremmende mange som ikke legger særlig mye sjel i å finne seg et skikkelig domene. Ta den tiden du trenger til å finne et skikkelig godt domenenavn. Du ville ikke tatt det første og beste butikklokalet du ramlet over, ikke gjør det med domenenavnet heller!

1. Se domenenavnet fra kundens perspektiv

Den besøkende bør enkelt kunne assosiere domenet med din bedrift.

A. Domenet bør bety noe

Firmanavnet ditt er et godt sted å begynne. Ellers kan det også være bra med ord som er direkte relatert til typen tjenester/produkter du selger. Hvis du selger til et bestemt geografisk område, kan relaterte termer med fordel brukes i sammenheng med lokasjon.

Det viktige er at vi mennesker har mye lettere for å huske ord og uttrykk som betyr noe. Det som betyr noe for deg, kan i enkelte tilfeller være en haug med tilfeldig utvalgte bokstaver i dine kunders øyne.

B. Unngå forkortelser

Forkortelser er i utgangspunktet ikke noe vi anbefaler. De havner som oftest inn under «en haug med tilfeldig utvalgte bokstaver»-kategorien som nevnt i forrige punkt. Husk at dette skal være noe kundene dine husker.

Når det gjelder forkortelser er det ett unntak: Hvis du faktisk bruker forkortelsen til daglig kan det være hensiktsmessig å bruke den i domenenavnet også, men dette forutsetter at det er noe kundene dine faktisk assosierer med firmaet ditt.

C. Jo kortere, jo bedre

Kortere domenenavn gir færre muligheter for misforståelser. Klarer du å finne et kort domenenavn som er relevant for bedriften, er det å foretrekke.

Husk at folk skal sende e-post til deg. Jo flere tegn du har, jo større er sjansen for at noen trykker på feil tast på tastaturet sitt.

Viktig: Ikke la det at domenenavnet skal være kort gå på bekostning av de forrige to punktene. Må jeg velge mellom et kort domene som ingen husker og et langt som faktisk betyr noe, velger jeg det siste. Hver eneste gang.

2. Domenet skal være lett å skrive

En ting mange ser ut til å glemme når de kjøper domenenavn, er at selv om mange kommer til siden deres via Google eller en eller annen form for lenke, er det også mange som skriver inn adressen direkte i nettleseren. Og enda viktigere; folk skal kunne sende deg e-post.

Finn et domenenavn som er enkelt å skrive – det vil spare deg for mye forklaring, staving og tapt e-post.

Husk at du selv ikke er målgruppen. Velg ord som er lett å skrive for de du trenger å kommunisere med. Fagtermer og vanskelige engelske ord går igjen som de store synderne. Om det er lett for deg å skrive det betyr det ikke nødvendigvis at kundene dine klarer det på første forsøk.

Er det flere ganske like måter å skrive domenet på, kan det være lurt å kjøpe begge varianter av domenenavnet. På den måten sikrer du deg at du kan fange opp de som skriver domenenavnet feil.

Tips: Når du tror du har funnet domenenavnet ditt, er det lurt å gjøre en liten test for å se om det faktisk er så lett som du tror. Spør de 10 neste kundene/menneskene du møter, som i en eller annen sammenheng kunne sendt deg en e-post, om å skrive ned den fremtidige e-postadressen din på en lapp. Dette bør gå ganske smertefritt, hvis ikke kan det være lurt å revurdere domenet.

3. Begrensninger på e-postdomener

Sist, men ikke minst, er det viktig å huske at du helt sikkert skal motta e-post på domenenavnet. Følger du de to forrige tipsene er du godt på vei med å skape en adresse som kundene dine faktisk klarer å skrive.

Men; selv om det i utgangspunktet fungerer å sende e-post på domenenavn med spesialtegn (æ, ø, å er spesialtegn i denne sammenhengen), er det en overvekt av e-posttjenester som ikke støtter disse tegnene. Det vil si at det kan være mange som ikke får e-postene dine og ikke klarer å sende deg e-post. Vi anbefaler derfor i de aller fleste tilfeller å unngå spesialtegn i domenenavn, enkelt og greit.

Kort oppsummert

Når du skal registrere et domenenavn kommer du langt med sunn fornuft. Legg litt jobb i å finne deg et bedre domenenavn. Domenet blir tross alt en mer og mer sentral del av bedriftens markedsføring. Gi det oppmerksomheten det fortjener!

Et godt domenenavn skal være

  • lett å huske
  • lett å skrive
  • så presist og relevant som mulig

Klarer du å finne et domene som passer disse kriteriene er du godt i gang.